2009- året prisutdelingen døde

 

Mennesket elsker å hylle seg selv, og de fleste bransjer har en eller annen form for prisutdeling, hvor man ærer de beste gjennom året, men TV/film og reklamebransjen sender sine priser på tv.

Jeg er helt for å hylle dyktige mennesker som har gjort noe, vi trenger å æres de som æres bør, (SÅ LENGE DE HAR UTRETTET NOE), og hvis man stoler på juryen, kan man få kvalitetstips.

Det er ikke så mye å si om Emmy 2009, siden det mer eller mindre var en reprise fra i fjor, så derfor henviser jeg til mitt innlegg fra i fjor, og anbefaler Heather Havrileskys recap: The Emmys are a rerun! De mest kritikerroste programmene med lav rating fikk priser, de mest sette ble oversett, selv om man i år hadde nominert flere i hver kategori, så kan ikke en serie som How I Met Your Mother konkurrere mot Tina Feys geniale 30 Rock.

Hovedproblemet med prisutdelinger, og spesielt for Emmy er at ingen ser på det. For hvem gidder å se på en gjeng med kjente og ukjente mennesker hylle seg selv, fremsi gråtkvalte taler og tåpelige musikknumre i tre timer? Skjer det noe gøy, så kan du alltids se det på nettet.

Som tilhenger av halvtimes serier, så er prisutdelingenes tid over for  min del, muligens hvis de kommer i komprimerte utgaver. Men jeg leser gjerne bloggen eller artikkelen din hvis du følger Oscar  2010.

The John’s are coming

NRK slår alltid til med noen knallserier om sommer, denne sommeren er intet unntak. Jeg har lenge ønsket å se John From Cincinnati og John Adams og nå oppfyller NRK mine ønsker. To Johns som kun har navnet og HBO felles.

I går hadde jeg to australiere på besøk og da tenkte jeg det var passende å ta frem John From Cincinnati som er en surfserie, uten at slike rammer plager meg. Jeg har tross alt sett og likt en fotballserie, selv om jeg aldri falt fullstendig for Friday Night Lights. Men jeg trengte ikke hjelp fra mine australske venner, for man trenger ingen kunnskap om surfing for å nyte de få scenene som inneholder bølger.

John From Cincinatti (JFC) handler om den dysfunksjonell surfefamilien Yost i Imperial Beach, California. Tre generasjoner med et eksepsjonelt talent, to som var gårsdagens helter, og en som er kanskje er fremtidens stjerne. Far/ bestefar Mitch Yost ødela kneet sitt tidlig i karrieren etter ha endret surfesporten for alltid, og sønnen Butchie  er en narkoman, som kastet bort karrieren med et rock’n roll image.

Det nye talentet, Shaun, sønn av Butchie, men som naturlig nok lever med besteforeldrene Mitch og Cassie, er på starten av sin karriere. Cassie spilles Rebecca de Mornay, helt utrolig at hun er blitt en bestemor allerede, men godt å se at hun fortsatt får jobb, er med å drive Shauns talent videre, mens Mitch ikke ønsker at barnebarnet skal ende som sønnen. Inn i miksen kommer den ukjente og mystiske John Monad, som møter alle generasjoner Yost i løpet av en dag, og som stort sett bare gjentar der hva omgivelsene sier, men kan gi personene rundt seg, nøyaktig det de trenger, bokstavelig talt.

Vi satt som et stort spørsmålstegn den første halvtimen, men gjorde vårt beste for å følge med, og det lønnet seg til slutt. Piloten klarte å fenge meg og mine australske venner så mye at vi gikk rett på episode to, etter det er vi offisielt hektet og gleder oss til neste fredag når NRK3 sender episode 3. Fredagskvelden er ikke et godt tidspunkt, og derfor er Gets Pvrboks helt essensiell. JFC ble dessverre kansellert etter en sesong, men ut i fra anmeldelsene på nettet, så er det vel verdt å kikke på sesong 1.

Til og med Dagbladet ofret et par linjer på John From Cincinatti:

“Kanskje er skrudde karakterer og overnaturlige fenomener i surfemiljø din greie.” Mikael Godø.

Neste lørdag kommer John Adams, HBOs miniserie i 7 deler om USAs president John Adams, en serie som gjorde rent bord på Emmytudelingen i fjor. Jeg har gledet meg lenge til denne serien, ikke fordi jeg er spesielt glad i kostymedramaer, men på grunn av et fantastisk besetning, blant annet Laura Linney og Paul Giamatti, og et portrett av en spennende tid jeg foreløpig ikke har mye innsikt i. Hvis du ikke er så heldig å ha en Pvr fra Get – de fra Canal Digital er foreløpig grusomt dårlige, så er dette et godt kjøp til en tvfattig sommer. Sendetidspunkt:  lørdag 6.juni kl. 22, NRK2.

Prisutdelinger; kun for bransjen?

Jeg har aldri vært en fan av prisutdelinger, det blir for langdrygt, kjedelig og det eneste jeg egentlig er interessert i er resultatet. Hvis det skjer noe man bør få med seg, så legges det ut på You Tube.

Årets Emmyutdeling blir av Salon kalt “Lamest Emmys ever”. Den er også den minst sette prisutdelingen i historien, med 12,2 millioner seere.

MSNBC: “The Emmy telecast offers quality that’s dismally lower than nearly anything else on television. “American Idol” and “Dancing with the Stars” deserve plenty of criticism, but even their worst episodes — typically their results shows, as they lack content and waste time — are more engaging and entertaining than the Emmys … The Emmys need to dump their producers and directors, hiring a team who knows how to produce popular television.”

Når Emmyutdelingen i tillegg overser The Wire for ente gang, så har kanskje den utspilt sin rolle? Utdelingen får kritikk for å være elitistisk og velger for smale programmer, men i følge Dagbladet er The Wire tv for eliten. Kanskje de bør gi beskjed til Emmyutdelingen, som presterte å ha fem realityprogramledere som verter for showet.

Emmyutdelingen – HBO holder stand

Emmyutdelingen inneholdt ikke de store overraskelsene, men jeg er godt fornøyd med at de fleste av favorittene mine ble belønnet med en eller flere priser. Siden alle de store kanalene i USA bare sender realityshows, så er det ikke overraskende at betalingskanalene HBO og AMC drar hjem de største prisene. AMC har kun to serier; Mad Men og Breaking Bad, og begge ble belønnet med Emmys.

Portrettet av de røykende, mannsjåvinisistiske, forfyllete reklamemennene fra Mad Men vant velfortjent beste drama og beste manus under årets Emmy utdeling. Skam på den som ikke har fått med seg Mad men, dette er virkelig en perle av et periodedrama. En fantastisk besetning fører denne serien vel i havn, og har gitt oss et nytt bilde av 60-tallet.

Heldigvis slipper jeg å spise bloggen min siden fantastiske Bryan Cranston fra Breaking bad, vant beste mannlige skuespiller i et drama. Med 26 års fartstid i bransjen er dette hans første Emmy. Glenn Close, en annen oldtimer som har banket inn 33 år som skuespiller, fikk Emmy for sin rolle i Damages. Damages var absolutt en spennende serie, men Glenn Close hevet den flere nivå med sin prestasjon som den manipulerende, sterke, menneskelige og sexy advokaten Patty Hewes.

John Adams, HBOs serie om USAs andre president og de første 50 årene av USAs historie har fått lovord av kritikerne, gjorde rent bord på miniserie med 13 priser. Laura Linney, som er en av mine favoritt skuespillere, fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller i miniserie, i tillegg gjorde de rent bord innenfor kategorien miniserie, med beste miniserie, beste mannlige, beste birolle og beste manus. Jeg har planer om å sjekke ut John Adams, men jeg sparer denne serien til den kommer enten på DVD eller tv, da min usle pcskjerm ikke er god nok for et historisk drama. Se forøvrig NY Times edruelige anmeldelse. Jeg regner med at NRK vil plukke opp denne.

Pushing Daisies er heller ikke glemt, og fikk beste regi i komedie klassen. Både The Daily Show With Jon Stewart og The Colbert Report med Stephen Colbert fikk hver sin pris, for henholdsvis beste show og beste manus i klassen Variety, musikk eller komiprogram. Ellers ble selvsagt 30 Rock en av de store vinnerne med beste kvinnelige innen for komiskuespiller; Tina Fey og beste mannlige komi; Alec Baldwin.

Se de fleste Emmy vinnerne i Dagbladet, eller alle hos Perez.