Nytt på nytt og annet norsk

I forrige uke fikk jeg mulighet til å sjekke ut flere norske produksjoner og annet på norsk tv. Med tanke på at vi en gang hadde fjernsynsunderholdning på dette nivået, så har vi kommet et godt stykke:

På Tv3 ordner Hellstrøm opp i en norsk versjon av Kitchen nightmares med Gordon Ramsey som illsint nisse som skriker ut ordre om hvordan en restaurant egentlig skal drives. I lille Norge så har vi har få kjendiskokker, så valget falt på Eivind Hellstrøm som driver Bagatelle.

Hvem andre skulle ordnet opp? Lise Finckenhagen fra NRKs frokosttv? Wenche fra Tv2s frokostshow? Tafatte Trond Moi fra Bølgen og Moi? Man trenger en sjarmerende hissigpropp med gode kunnskaper om hva som skal til for å drive en restaurant. Dessverre så mangler Hellstrøm sjarmen. Han er Stein Erik Hagen i kokkeklær; “Eyvind Hellstrøm (59) trodde vi spøkte da vi fortalte at folk spiser ketchup.”

Konseptet er det samme, gi restauranter en hjelpende hånd, noe vi som gjester sikkert vil sette pris på. Alle som jobber innenfor restaurantbransjen bør følge med, men vi som bare er gjester, trenger vi egentlig å vite om alle tabbene de gjør? Anmeldt av VG og Dagbladet, og for de som følte savnet etter en oppfølgning av hvordan det går med restauranten i dag, så har Dagsavisen gjort jobben for Tv3.

Jeg skippet Viasat4s Praksisjobben, av mange grunner, først og fremst fordi alle programmer som har SydenlivSvein på rollelisten, unngås som pesten. Etter å ha lest Dagbladets anmeldelse Glamour i tarmen, så var jeg overlykkelig over å ikke ha kastet vekk en time på slik tull.

Det beste jeg fikk så på tv i forrige uke var Nytt på nytt, som uansett gjester klarer å holde formen uke etter uke. Suksessformelen er; tre dyktige, kjappe og morsomme programledere, og nyhetsatire. Resten av gullrekka er ikke det samme uten Skavlan, å besøke Grosvold på en fredagskveld minner litt om straff. Skavlan var inkluderende og flink til å få kontakt med folk, han var også sjarmerende i dialogen, alle egenskaper Grosvold mangler. Senkveld går på tomgang, både Thomas og Harald virker utbrente, de mangler kjemien de hadde i begynnelsen. De flyter på at gjestene heller vil komme til dem enn til Grosvold.

Min andre favoritt fra forrige uke, som jeg selvsagt burde tipset om før NRK sendte siste program, var “Den beste sjekkeren” eller Love Trap. Jeg satser på at NRK sender den i reprise og gir den mine beste anbefalinger. Serien handler om svenske Carolina som skal date fem menn fra forskjellige land; som alle har en ting felles; de serverer landets nasjonalrett (for England så er det tydeligvis øl, siden briten Ossie er bartender).

Det hele er bygd opp som et eksperiment, hvor beilerne skal testes på forskjellige måter, i romantikk, møte foreldre, ridderlighet osv. Svenske Carolina blir litt usynlig, men det gjør ikke noe for det er gutta som stjeler showet. De leker med stereotyper og gir oss et par kulturkollisjoner, f.eks som når ugandiske Alvin får beskjed fra kompisen om at hvite kvinner liker å bli sett i øynene. Australske Sam erklærer sine følelser titt og ofte, og når det ikke funker, så tyr han til dårlig og feilslått humor. Italieneren Claudio erklærer seg som en ekte casanova, men når det kommer til spillet, så er han uinteressert og tar ingen initiativ, og syns tydeligvis at han er for god for svenske Carolina.

Den mest normale, det er tross alt et engelsk program, er selvsagt briten Ossie, som klarer seg uten de store tabbene, selv om han til tider er mer selvhøytidelig enn noen av de andre.

Selv om ingen av disse guttene representerer sin nasjon i helhet, så er denne feiringen av kulturelle forskjeller viktig og underholdende. Du kan se flere klipp fra programmet på Channel4s sider, der de og hinter om en ny utgave. Min drømmebesetning er da en amerikaner, en araber, en skandinav, en japaner og en argentiner.