Sperrefrist på Hvaler

I følge Dagsavisen i dag så nekter Tv2 avisene å trykke anmeldelser fra Hvaler, serien har fått sperrefrist frem til i morgen, dagen etter premieren.

En taktikk de muligens har stjålet fra Hollywood; der ingen fikk en kopi av 90210 før den ble sendt. Tvkanalen CW og produksjonsselskapet forklarte dette slik:

“We’re not hiding anything . . . simply keeping a lid on 90210 until 9.02, riding the curiosity and anticipation into premiere night, and letting all our constituents see it at the same time.”

Tv2 ved informasjonssjef Marianne Røiseland kommenterer sperrefristen slik:

– Vi vil gi seerne anledning få se programmet først og gjøre seg opp sin egen mening. Vi strekker oss langt for å imøtekomme journalister og anmeldere. Men det er ikke alltid vi legger ut ting til forhåndsanmeldelse. Vi vurderer det fra gang til gang. I dette tilfellet vurderte vi det slik at vi ville la seerne få se programmet først. Vi lager TV for seerne våre, det er det viktigste.

Så hyggelig at Tv2 setter seerne først. Jeg trodde anmelderne ga sine vurderinger, for at vi som seere skulle kunne gjøre bevisste valg?

Øyvor Dalan Vik, filmkritiker i DN og leder i i Norsk Filmkritikerlag sier til Dagsavisen:

– Det tyder på manglende selvtillit i forhold til eget produkt, som TV 2 ikke burde ha grunn til å ha. Dette er en storsatsing med rutinerte folk både foran og bak kamera, sier Vik.

Jeg liker anmeldelser, de gir meg en pekepinn om dette kan passe for meg. Det er forståelig at Tv2 vil legge egne strategier for hvordan de ønsker å få presentert produktene sine, men da er det viktig at avisene setter ned foten når de føler seg manipulert, selv om jeg gjerne skulle hatt en Mode Steinkjer anmeldelse av Hvaler.

Så begynner jeg på dagens nettaviser, både Dagbladet og VG har anmeldt Hvaler. Gjelder da sperrefristen kun trykte medier? Kun Dagsavisen?

Jeg har dessverre ikke mottatt min anmelderkopi (sic), så min vurdering av Hvaler må komme en annen dag. Men siden serien er basert på Arne Berggrens visjon, som show runner, så skal jeg innrømme at jeg har mer forhåpninger til Hvaler enn jeg noensinne hadde til den andre norske Skjærgårdsdoktoren; Himmelblå.

Undervurderer norske tvkanaler seerne?

Dagbladet gir oss i dag et innblikk i hvorfor norske kanaler gjemmer vekk prisbelønte serier som Mad Men, Dexter, 30 Rock, Skins, Flight of the Conchords osv.

Tv3 har signalisert at Viasat4 skal bli den nye herrekanalen, men problemet er at de færreste har fått med seg denne profilen, og regner med at det fortsatt er dumpingplassen for reprisene til Tv3. Noe som betyr at Mad Men fikk bare 10 000 seere! Jeg forstår at Tv3 ønsker å lage profiler for kanalene sine, men da må de få dette ut til folket.

Jeg tror nemlig ikke at det norske folk er så folkelige i smaken sin som enkelte antyder:

- Først og fremst vil jeg si at Emmy-prisen er en bransjepris og den sier ikke nødvendigvis så mye om hvor populære seriene er hos våre seere. «30 Rock» er en smal kvalitetserie som ikke har så bred publikumskare i utgangspunktet, sier innkjøper i NRK, Trine Fossan.

Problemet er at det tar tid og dristighet for å endre seervanene til folk. Bare spør Tv2 som i en årrekke har prøvd å erobre fredagskvelden. Før Grosvold så var Gullrekka til NRK uslåelig, men med bunnotering på 674.000, så er det kanskje på tide å revurdere Anne Grosvold i prime time på fredagskvelden. Man ser det på gjestene også. Hadde du i 2005 en viktig uke, eller gjestet Norge som internasjonal stjerne, så var du på Først og sist med Skavlan. Men i dag velger man heller Senkveld på Tv2 for å promotere seg selv.

Med det nye digitale bakkenettet, Rikstv osv, så har store deler av Norge fått tilgang til kanaler man tidligere bare fikk via kabel. Når man i tillegg har fått tilgang til digitale dekodere med harddisk, (PVR eller Tivo som jeg kaller min), så burde folks TVvaner stå for fall.

Vi er et lite land, med en helt annen tvhistorie enn det USA har, vi er et land som viste parodien på en såpeopera før vi fikk såpeoperaer (Soap/ Dynastiet). Vi bør ha som mål å holde en høy kvalitet og være i forkant både på egenproduksjoner og innkjøp. Kun slik kan man få tilbake nedlasterne, som selvsagt får skylden for at kvalitetserier ikke når opp på ratingene. Det er forståelig at kommersielle kanaler som Tv2 og Tv3 ikke kan ta slike sjanser, men NRK burde se til SVT og sette seg høyere mål for det de driver med. Gi prime time plass til kvalitetserier, og profiler dere på den måten! Informer og lær opp seerne til å gjøre gode valg. Forer du grisene med skit, så spiser de bare skit.

Prisutdelinger; kun for bransjen?

Jeg har aldri vært en fan av prisutdelinger, det blir for langdrygt, kjedelig og det eneste jeg egentlig er interessert i er resultatet. Hvis det skjer noe man bør få med seg, så legges det ut på You Tube.

Årets Emmyutdeling blir av Salon kalt “Lamest Emmys ever”. Den er også den minst sette prisutdelingen i historien, med 12,2 millioner seere.

MSNBC: “The Emmy telecast offers quality that’s dismally lower than nearly anything else on television. “American Idol” and “Dancing with the Stars” deserve plenty of criticism, but even their worst episodes — typically their results shows, as they lack content and waste time — are more engaging and entertaining than the Emmys … The Emmys need to dump their producers and directors, hiring a team who knows how to produce popular television.”

Når Emmyutdelingen i tillegg overser The Wire for ente gang, så har kanskje den utspilt sin rolle? Utdelingen får kritikk for å være elitistisk og velger for smale programmer, men i følge Dagbladet er The Wire tv for eliten. Kanskje de bør gi beskjed til Emmyutdelingen, som presterte å ha fem realityprogramledere som verter for showet.

Heroes – for Generasjon Y

Stakkars Generasjon Y (millennials), de arvet gjeld, finanskriser, Hiv, global oppvarming og en egen evne til å ta ting for gitt, men heldigvis er det ikke deres feil. NY Times har skrevet denne fantastiske artikkelen om hvordan Heroes er et bilde på hvordan Generasjon Y må rydde opp etter foreldrene. Heldigvis har Heroes gjengen superkrefter for å gjøre det. Moralen er: ikke stol på noen over 50.

Supernatural Powers, Yes. Gen-Y Problems, Also Yes.

Seriestart – oversikt høsten 2008

Siden mine to sommerfavoritter Swingtown og Weeds har avsluttet, så er det på tide å planlegge tvhøsten. Jeg foretrekker å se ting på tv, siden jeg får bedre lyd og bilde, men noe av dette skal jeg sjekke ut før det kommer på norske skjermer.

Flere av høstens store serier er allerede i gang, som Gossip Girl, 90210 Entourage, Life & times of Tim, True blood og Fringe. Denne uken starter sesongen for fullt i USA, og her kommer en oversikt over et par av de tingene jeg skal sjekke ut.

Høstens serier:

Heroes (NBC) sesong 3 starter 22.sept.

At man i Heroes viser vanlige mennesker som plutselig får meget uvanlige krefter treffer både min sans for det litt overnaturlige med god dramaturgi, og min sans for et godt cast. Første sesongen handlet mest om karakterene og hvordan de taklet å få superkrefter, i andre sesong, prøver alle å få et normalt liv med kreftene sine, mens sesong tre vil fokusere på hva som kan gå galt når de feile menneskene får krefter. Sesong tre har fått navnet Villains: “In every hero there could be a villain”.

Lipstick Jungle (NBC)24.september

En såkalt voksen utgave av Sex & the city. Min favoritt Cashmere mafia ble kansellert, mens Lipstick Jungle med blant andre Brooke Shields i hovedrollen ble fornyet. Jeg har kun sett de tre første episode av første sesong, men denne dukker vel snart opp på TvNorge. Sjarmerende, men ikke viktig.

Grey’s Anatomy (ABC) 25.september

Jeg følger Tv2, som er på sesong 4, og jeg er ikke like sjarmert av denne gjengen. Det blir mye av det samme om igjen, et trygt og godt gjensyn, men absolutt ikke banebrytende.

My Name Is Earl (NBC) Sesong 4 starter 25.september

Karma is a bitch. Earl, Randy, Crabman og Joy er et herlig trailertrash firspann som sjamerer med lun humor uten å bli klissete eller komme i klassen med Mot i brøstet. Nye tilskudd er Seth Green som gjester Earl i sesong 4. Ser dog ikke det store behovet for å laste ned, siden TV3 gir meg en dose innemellom. TV3 er på slutten av sesong 3 for øyeblikket.

Ugly Betty (ABC) sesong 3 starter 25.september

Gleder meg til å se Lindsey Lohan sammen med Ugly Betty gjengen, men satser på at TvNorge følger raskt opp med nye episoder.

Sitcoms-krisen: manglende tabuer

NY times kom i helgen med denne fantastiske artikkelen: Sitcoms’ Burden: Too Few Taboos, som gir et meget godt perspektiv på hvor den amerikanske komedien befinner seg, og hvor langt etter de er når det gjelder resten av verden.

Det er feil å si at der ikke er flere tabuer å bryte, for selv om visepresident kandidaten i USA har en gravid tenåring, John Edwards tilstår utroskap og Hollywoodstjernene legger seg daglig inn på rehab, så er mainstream amerikansk tv full av tabuer.

Amerikansk tvbransje henter villig inn utenlandske serier, men da må de amerikaniseres. De må gjøres snillere, penere og vannes ut slik at de skal passe til det brede amerikanske publikum. Se bare på The Office, Little Britain, Kath & Kim.

Slapstick komedie, som følger tradisjonen etter I love Lucy og Ben Stillers komedier, er fortsatt hovedregelen i USA. Unntakene er innenfor animasjon; South Park og The life and times of Tim, det er alltid lettere å bryte tabuer og vise ubehagelige mennesker når de bare er tegnet. Andre gode unntak er Sarah Silverman show og Curb Your Enthusiasm, som i likhet med animasjonene, viser sosiale pinlige og ubehagelige møter mellom mennesker, og leker med fordommene våre.

Oppdatering: The life and times of Tim får ren slakt i Salon.

Emmyutdelingen – HBO holder stand

Emmyutdelingen inneholdt ikke de store overraskelsene, men jeg er godt fornøyd med at de fleste av favorittene mine ble belønnet med en eller flere priser. Siden alle de store kanalene i USA bare sender realityshows, så er det ikke overraskende at betalingskanalene HBO og AMC drar hjem de største prisene. AMC har kun to serier; Mad Men og Breaking Bad, og begge ble belønnet med Emmys.

Portrettet av de røykende, mannsjåvinisistiske, forfyllete reklamemennene fra Mad Men vant velfortjent beste drama og beste manus under årets Emmy utdeling. Skam på den som ikke har fått med seg Mad men, dette er virkelig en perle av et periodedrama. En fantastisk besetning fører denne serien vel i havn, og har gitt oss et nytt bilde av 60-tallet.

Heldigvis slipper jeg å spise bloggen min siden fantastiske Bryan Cranston fra Breaking bad, vant beste mannlige skuespiller i et drama. Med 26 års fartstid i bransjen er dette hans første Emmy. Glenn Close, en annen oldtimer som har banket inn 33 år som skuespiller, fikk Emmy for sin rolle i Damages. Damages var absolutt en spennende serie, men Glenn Close hevet den flere nivå med sin prestasjon som den manipulerende, sterke, menneskelige og sexy advokaten Patty Hewes.

John Adams, HBOs serie om USAs andre president og de første 50 årene av USAs historie har fått lovord av kritikerne, gjorde rent bord på miniserie med 13 priser. Laura Linney, som er en av mine favoritt skuespillere, fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller i miniserie, i tillegg gjorde de rent bord innenfor kategorien miniserie, med beste miniserie, beste mannlige, beste birolle og beste manus. Jeg har planer om å sjekke ut John Adams, men jeg sparer denne serien til den kommer enten på DVD eller tv, da min usle pcskjerm ikke er god nok for et historisk drama. Se forøvrig NY Times edruelige anmeldelse. Jeg regner med at NRK vil plukke opp denne.

Pushing Daisies er heller ikke glemt, og fikk beste regi i komedie klassen. Både The Daily Show With Jon Stewart og The Colbert Report med Stephen Colbert fikk hver sin pris, for henholdsvis beste show og beste manus i klassen Variety, musikk eller komiprogram. Ellers ble selvsagt 30 Rock en av de store vinnerne med beste kvinnelige innen for komiskuespiller; Tina Fey og beste mannlige komi; Alec Baldwin.

Se de fleste Emmy vinnerne i Dagbladet, eller alle hos Perez.

Sitcoms- en døende sjanger?

Både Dagbladet og Salon har notert seg nedgangen i sitcoms. Men etter så mange år hvor Hollywood har spydd ut elendige, uintelligente familiesitcoms, som Everybody Loves Raymond, The king of Queens, Two and a half men osv, trengte vi en nedgang for å fjerne det verste mølet. Kanskje streiken i Hollywood var til vår fordel i dette tilfellet.

Jeg har pløyet meg gjennom en god del sitcoms, og er ingen stor fan av sjangeren. Sketsjer med ufordragelige mennesker som er polert for å passe til den store amerikanske massen, og passende latter på boks, slik at man vet når man skal le, er ikke noe for meg.

Wikipedia definerer sitcom slik:

Komedien sentrerer rundt gjennomgangsfigurer som følger et eller flere handlingsløp senterert rundt et felles miljø, som et hjem eller en arbeidsplass.

Mine favoritter er:

• Flight of the Conchords – dette er fremtiden. Nå kommer snart sesong 2. Sesong 1 går nå på NRK.
• Little Britain- kommer nå i amerikansk versjon, men fortsatt med våre helter.
• 30 Rock - Tina Fey var genial i Saturday Night Life, og 30 Rock oppfyller alle mine forventninger. Alec Baldwin glitrer i rollen som Jack Donaghy.
• Scrubs – Bør snart gi seg slik at Zach Braff kan lage flere filmer som Garden state, men Scrubs er fortsatt sjarmerende morsomt.
• The Sarah Silverman program -  Hvorfor har ikke NRK plukket opp denne? Slått igjen av svenskene.
• Curb your enthusiasm – Larry David har laget et nytt show om ingenting, og får leve ut sin indre personlighet uten sosial konvensjoner.
• Samantha who – Christina Applegate er fantastisk som Samantha; som har mistet hukommelsen sin og prøver å finne seg selv, og finner en skikkelig bitch.

Animerte sitcoms:

• South Park- etter 12 sesonger, fortsatt genialt og mer aktuelt enn noensinne.
• Family Guy- Seth MacFarlane har for øyeblikket tre serier, så plukk din favoritt. Family guy er min på grunn av Stewie.
• Simpson - har gjort alt, men holder fortsatt koken.

Lovende:

• Kath & Kim- i amerikansk versjon, den australske blir litt for intern noen ganger.
• Testees - fra FX. To gutter i 30 årene jobber som prøvekaniner for et testinstitutt, og prøver å leve så normalt så mulig med bivirkningene av produktene de tester. Skrevet av blant annet Kenny Hotz, som også har vært skribent på South Park.

Det gode med en sitcom er at man ikke må få med seg hver eneste episode, det kan være hyggelig med et besøk innemellom. I dag er det realityshows som flyr på bølgen, noe vi også ser i Norge. Realityshows er billige, og av en eller annen grunn klarer ikke folk å slutte å se de. Nå er det riktig nok et realityshow jeg har litt lyst å se, stylisten Rachel Zoes, etter å ha lest denne anmeldelsen i NY times.

Secret diary of a call girl- Pretty woman i Chanel drakt

Engelske Secret diary of a call girl sloss hardt med feministen i meg. Men Belle i Billie Pipers skikkelse som åpenhjertig call girl, sjarmerer selv en hardbarket feminist slik at man godtar en glorifisering av verdens eldste yrke.

Serien er basert på bloggen Belle de Jour, om en ekte call girl i London, noe som går klart frem i perspektivet i serien. Alt fortelles fra Belles synspunkt, og det er hun som leder oss gjennom historien, som en moderne videoblogg. Det gjør også at vi bare får vite akkurat det Belle ønsker å fortelle oss, og vi får et personlig forhold til henne.

“I wasn’t abused by a relative, I’ve got no children to support, and I’ve never been addicted to anything, except maybe the fourth season of ‘The West Wing,’ ”

Dette er ikke en trist, sosialrealistisk engelsk serie, dette er ren underholdning. Belle er frekk, morsom, dristig og pragmatisk. For familien og den ene vennen hun har, er hun Hannah, en advokatsekretær med ukurante arbeidstider, og de aner ingenting om livet hennes som Belle.

Serien går langt i å vise sexscener, og er full av sexy langsomme bilder av Belle der hun ligger ensom på sengen i lekkert undertøy, som sikkert appellerer til det maskuline publikum (og estetikeren i meg). Men serien er morsom, kjapp og spennende. Man svelger prostituertdelen kjapt, og lar seg underholde når Belle skal tilegne seg SM kunnskaper fra en erfaren dominatrix. Når Belle får vite at der er ingen sex, blir hun forvirret: “How do you know when you are finished?” The dominatrix says briskly, “My watch beeps.”

Når man kan lage serier om sympatiske seriemordere som Dexter, så klarer vi en serie om call girl uten å være for moralistiske. Sesong 1 er ute på DVD og sesong 2 begynte 11.september i England, det er ingenting som tyder på at norske kanaler har plukket den opp, noe NRK burde snarest rette opp.

Breaking bad- Weeds on speed

Jeg må av og til ta en pause fra pene rike mennesker, som lærer oss at ingenting har konsekvenser så lenge du er rik (og pen).

Breaking bad

“to break bad” which is defined as “when someone…has taken a turn off the path of the straight and narrow, when they’ve gone wrong”

Breaking Bad handler om kjemilæreren Walter White (Bryan Cranston), som blir diagnosert med lungekreft i siste stadium. For å sørge for sin gravide kone og handikappete sønn, går han fra å være en kjedelig, middelaldrende mann i et uengasjert ekteskap til å bli en crystal meth kokk.

Dette er en mørk komedie som som jeg har ventet på en anledning til å sjekke ut. Foreløpig er den kun tilgjengelig fra nettet, og den er ikke (såvidt jeg vet) plukket opp av norske kanaler. Det er AMC som lager Breaking bad, samme network som lager Mad men, så den kan dukke opp på Viasat4 i løpet av høsten. TV3 satser på å gjøre TV3 til kvinnekanalen og Viasat4 til en mannekanal, og kaster all sporten og de såkalte maskuline seriene over der.

For dette er ved første øyekast en serie som vil appellere til menn mer enn kvinner. Walter går fra å være en tøffel under elevene sine, konen sin, svogeren fra DEA og sjefen fra ekstrajobben på bilvasken, til å bli en fryktløs og handlingens mann. Walter sier i første episode at “Chemistry is the study of change”, og det er en meget bra beskrivelse på Breaking bad.

Likhetene med Weeds er åpenbare, med viktige forskjeller. Crystal meth er en helt annen business med andre brukere og selgere enn marihuanadealing, og Walter går mye lengre i de første episodene enn Nancy Botwin noen gang har gjort. Å kalle Breaking bad en mørk komedie, er å strekke komediebegrepet litt langt, selv om enkelte scener blir så ekle og absurde at du må le. Som de fleste andre tvserier i dag, har skaperne av Breaking bad forstått at man må blande sjangere. Mellom actionscenene må der være ekte mennesker i dramaene, som seerne kan forstå og relatere seg til.

Bryan Cranston, kjent fra Malcom in the middle/ Seinfeld, er fantastisk i rollen som Walter White. Det er en understated rolle, Walter er en undertrykt jævel, følelsene er subtile, vi venter på eksplosjonene, men Bryan Cranston får følelsene frem uten eksplosjoner. Hvis han ikke får en Emmy (eller lignende) for denne rollen, så skal jeg spise bloggen min.

Første sesong er bare syv episoder, men snart kommer sesong to med 13 nye episoder om den nervøse antihelten Walter. Se NY times anmeldelse av Breaking bad.